Man kan ha gode dager, og man kan ha dårlige dager. De fleste har nok en og annen dag innimellom der man bare vil ligge og stirre i taket. Ikke snakke med noen, ikke spise noe, ikke gjøre noe…
Jeg kan ha gode/dårlige uker, gode/dårlige dager, gode/dårlige timer og gode/dårlige minutter. Det er fryktelig irriterende å bli så nedstemt av så små ting, for det skal jammen meg ikke mye til for at tårene kommer fram og hele meg faller sammen.
Espen kommer fem minutter “for sent” hjem fra jobb – krise.
Det er tomt for brød når jeg har lyst på brødskive – krise.
Det regner – krise.
Andre har fine ferieplaner – krise.
Klesvasken min vil ikke tørke fort nok – krise.
Jeg vil ikke gå og legge meg, men må det likevel – krise.
De er utsolgt for favorittisen min på butikken – krise.
Oppvasken står igjen fra middagslagingen dagen før – krise.
I det hele tatt – alt er dust, teit, vanskelig og dumt…
Og hvor mye lettere hadde det ikke vært om det hadde vært like enkelt å bli kvitt nedstemtheten som å bli nedstemt i utgangspunket…? Men, nei. Det skal så mye til for å få humøret opp at det skulle ikke vært lovlig.
Noen ganger kan jeg sitte og gråte for ingenting. Bare fordi. Derfor.
Filed under: Ukeslutt | Stikkord: livsglede, håp, wii, potten, fortid, aktivitetsplan, energi, grille, kveldsrutiner, aleris, fotball, lerkendal, drømmer, humør
Opp-og-ned-og-opp-og-ned.
Humør. Energi. Livsglede. Håp.
Alt går opp og ned for tiden, og det er slitsomt. Hver morgen når jeg våkner opp, må jeg ta en liten statusrapport for meg selv, og på den måten finner jeg ut hva jeg kan forvente av meg selv den dagen. Jeg har hatt et par fine dager denne uka, og de har jeg hatt godt av :)
Fotballkamp og grilling.
Jeg har (av egen fri vilje!) vært sosial i helgen! I går var jeg med to arbeidskollegaer av Espen (Espen var også med, selvsagt. Haha) på Lerkendal og så fotballkamp. Jeg er ikke noen stor fotballfan, men det var fint å komme seg litt ut, og godt å møte andre mennesker :)
I dag har vi hatt besøk av Espens søster. Vi har grillet og spilt Wii, har vært kos!
Drømmer.
Jeg drømmer mye rart for tiden. Det er alltid veldig merkelig, ofte blir jeg (av og til Espen også) drept og noen ganger drømmer jeg om fortiden… Det er ikke noe gøy, og jeg våkner opp utslitt og negativ før dagen har begynt.
Twitter.
Denne uken har jeg laget en Twitter-konto! Aner ikke hvorfor eller hva jeg egentlig skal bruke den til, men det er jo litt morsomt. Brukernavnet mitt er helehelle, så hvis du vil følge meg der, er det bare å søke det opp :)
Forrige ukes aktivitetsplan.
♥ Mandag: -
♥ Tirsdag: Potten
♥ Onsdag: Besøk av beste-M
♥ Torsdag: Potten
♥ Fredag: -
♥ Ukens mål: Følge kveldsrutinene minst fem dager.
Denne uken har jeg ikke hatt en så veldig fullpakket aktivitetsplan, og det har egentlig vært litt godt. Jeg har vært i Potten begge dagene (til en forandring!) og hatt besøk, og det har vært nok :)
Målet om å følge rutinene jeg har laget, har det vært verre med… Det ble nok bare et par dager der jeg greide å følge dem helt. Prøver igjen neste uke!
Neste ukes aktivitetsplan.
♥ Mandag: Være med Espen til ny time på Aleris
♥ Tirsdag: Potten
♥ Onsdag: -
♥ Torsdag: Potten
♥ Fredag: -
♥ Ukens mål: Følge kveldsrutinene minst fem dager.
Det er så oppbrukt. Det er så påtvunget. Det er så falskt. Det er helt feil, og det er bare fåtallet av de som sier det som faktisk mener det.
Jeg skal være der for deg. Jeg skal hjelpe deg. Du kan alltid ringe meg. Vi står sammen i dette. Du skal slippe å være alene. Du kan være ærlig og si akkurat det du mener. Jeg skal være ærlig overfor deg også. Du kan stole på meg. Jeg bryr meg om deg. Din trivsel er viktig for meg.
Bullshit.
Jeg har folk rundt meg som er flinke til å ta vare på meg, oppmuntre meg og gi meg støtte i en vanskelig tid. Og det er jeg utrolig glad for. Hvis jeg bare hadde hatt tomme løfter og brutt tillitt rundt meg, tror jeg nok at ting hadde vært mye verre enn de er…
Men de er der likevel.
♥ eggsalat
♥ ica + inntrengere
♥ ord for dagen
♥ romeo og julie
♥ elf sminke
♥ visdomsord til konfirmant
♥ blodig sol
♥ panserhjerte tema
♥ kjeledress
♥ isfolket
♥ polarnetter
♥ dype sitater
♥ helle bestikk
♥ kalkunfilet
♥ chatran og poosky
♥ lydbok
♥ barnefilmer
♥ penger er ikke viktig
♥ kattelabber
♥ interiør inspirasjon
♥ blogg helle
♥ pefkos rhodos
♥ pizza med biffstrimler
♥ store damesko
♥ jace everett
♥ muffins oppskrift
♥ bra butikker i praha
♥ personlig og privat
♥ lindeallen isfolket
♥ problemstilling særemne elling
♥ c&a praha
♥ husker første gang vi møttes
♥ siamesiske tvillinger
♥ kokebok
♥ hyller under skråtak
♥ gresk grillspyd
♥ har null energi
Filed under: Hverdagen | Stikkord: armbånd, øreringer, bøker, ring, shopping, sminke, trøsteshopping
Hvem har sagt at trøsteshopping må være å bruke flere tusen kroner på klær? Her går det i bøker og stæsj. (Også driter vi i at jeg har minst hundre uleste bøker allerede og at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å finne en anledning å bruke resten i….)
Jeg vil ikke at han skal se på meg når jeg drikker sjokomelk eller spiser potetgull rett fra posen. Jeg vil ikke at de skal stirre når jeg sitter ute i hagen med alt for store solbriller på. Jeg vil ikke at de skal skjønne grunnen til at jeg dekker meg til med joggebukse, hettegenser og mørke solbriller når det er varmt og fint vær ute. Jeg vil ikke at hun skal smile, si hei og spørre om jeg har medlemskort når jeg skal betale. Jeg vil ikke at de skal stoppe meg på gaten og spørre om å få klappe hunden. Jeg vil ikke at han skal komme hjem fra jobb og se meg sittende i nattkjole og morgenkåpe. Jeg vil ikke at han skal smile når han sier 41 kroner, takk. Jeg vil ikke at de skal stirre mens jeg går ned mellom alle setene på bussen. Jeg vil ikke at hun skal forstå at jeg bare er hjemme og sitter på sofaen hele dagen. Jeg vil ikke at de skal tro at jeg er lat. Jeg vil ikke at de skal se øynene mine.
Jeg vil bare gjemme meg og skjule den jeg er.
I løpet av ett minutt hadde solen forsvunnet bak mørke skyer. Det gikk så fort at ingen av de smilende menneskene greide å forberede seg på det som kom. De fortsatte bare å grille, le og spøke mens barna hoppet på trampoline i hagene eller lekte med den brune hunden som sto bundet til et tre. Kattene lå lange og varme i solveggen, strakte seg og speidet med et halvt øye åpent.
De første regndråpene var det ingen som kjente, til det var de for små og lette. Pølsene på grillen freste. Så åpnet himmelen seg. Store, tunge dråper. Mennene fortet seg å pakke sammen det viktigste fra de flotte dekkede bordene, kvinnene hvinte og røsket med seg forskrekkede barn hit og dit. Hunden hadde trukket seg helt inn mot stammen av det store treet, kattene bykset mot nærmeste hjem.
Da lynet flerret himmelen, stoppet alle. De ble stående som forstenet med blikk som vendte oppover. Regnet hadde allerede gjort dem gjennomvåte. Etter at den første fascinasjonen hadde lagt seg, småløp de hit og dit, som små maur som myldrer på en stor tue midt i skogen. De presset seg sammen under tak og ventet. En mann holdt en pølseklype, en annen ett brett med ustekte hamburgere. Noen av barna gråt, andre tøffet seg ved å løpe ut i regnet, for så å styrte hylende inn i morens armer etter få sekund.
Der ble de stående. Mødre, fedre, søsken, naboer og venner. Verden stoppet opp. Pustet. Ventet.
Filed under: Bøker | Stikkord: bok, fangenskap, isfolket, krig, margit sandemo, nomader
Forfatter: Margit Sandemo
Utgitt: 1984
Tema: Krig, fangenskap, nomader
Lest: 23.06.10 – 28.05.10
Da Karl XII bestemte seg for å erobre Russland, ante han neppe hvor mye sorg og elendighet han skulle forårsake. Vendel Grip av Isfolket var en av de mange ulykkelige som havnet i en russisk fangeleir langt inne i Sibir.
Til slutt klarte Vendel å rømme i en gammel båt. Mektige elver bar ham nordover til tundraen ved Karahavets kyst – og utrolig nok til en meget fjern gren av Isfolkets etterkommere…
♥
Nå er det lenge siden jeg leste nummer fjorten, så det var deilig å plukke opp en ny bok om Isfolket! Dette er en helt ny og annerledes bok fordi handlingen foregår så langt unna resten av slekten. Den begynner i Skåne, fortsetter gjennom Russland til Tobolsk i Sibir, og følger videre floden Ob til den kalde og forlatte tundraen der Vendel møter nomadefolket som skal vise seg å ha kunnskap om hans egen slekt. Den spenner over mange år, og følger Vendel fra han er tenåring til han kommer i tredveårene.
Det er en spennende bok som også forklarer en del mer om Isfolkets bakgrunn og historie. Det liker jeg veldig godt – takk for det :)
Jeg gleder meg til å finne ut hva som skjer videre med Vendel og hele hans familie. Det er nemlig mange tråder som enda ikke er løst opp. (Kastet meg rett inn i neste bok i håp om å finne noen svar der!)
Konklusjon: 5/6
Fancy, fancy… Sitter for øyeblikket i bilen på tur til gården vi skal arbeide på i dag! Bestemte meg for å finne ut hvordan dette funker, så har lastet ned WordPress på Iphonen :-)
Håper på soool!
Filed under: Bøker | Stikkord: bok, drap, krim, louise rick, nettdating, sara blædel, voldtekt
Forfatter: Sara Blædel
Utgitt: 2007
Forlag: Hr. Ferdinand
Sidetall: ca 300
Tema: Krim, nettdating, voldtekt, drap
Lest: 23.06.10 – 27.06.10
Kan kjøpes her: Haugenbok
Drapsavdelingen i Københavns Politigård mottar en anmeldelse av en ung kvinne som har blitt voldtatt. Kriminalassistent Louise Rick settes på saken, og snart viser det seg at oppklaringsarbeidet blir komplisert. Kvinnen har blitt voldtatt av en mann hun har møtt på en datingside på internett, og identiteten han har oppgitt er falsk. En gjennomgang av flere uoppklarte voldtektssaker avslører et tilsvarende mønster. Da en ung kvinne kort etter finnes kvalt i forbindelse med ennå en voldtekt, settes alle ressurser i avdelingen inn på å finne serieforbryteren som opererer i ly av internettets anonymitet. Men alle spor ender blindt, og det går opp for Louise Rick at de må ta utradisjonelle metoder i bruk for å finne mannen – før det skjer en ny forbrytelse.
♥
Jeg sitter enda og venter på det store høydepunktet, men det ser absolutt ikke ut til at det kommer… Det gikk opp for meg da halve boken var lest uten at noe veldig minneverdig hadde skjedd; her kommer det ikke til å skje noenverdensting! Spenningen stiger ikke før mot slutten (og selv da er det bare en liiiten brøkdel av det jeg hadde forestilt meg), og jeg satt igjen med inntrykket av at dette kunne ha vært så mye bedre om det eller det eller det hadde skjedd. Starten er først lovende og interessant, så treig og uinteressant, midten er da det begynner å gå opp for meg at det ikke kommer til å bedre seg og slutten blir litt bedre, men på langt nær så bra som den kunne ha vært.
En okei/litt skuffende leseopplevelse som ikke kommer til å feste seg i hukommelsen særlig lenge.
Dette er den andre boken om den kvinnelige kriminalassistenten Louise Rick, og det skal visstnok være utgitt to bøker som fortsetter på denne. Jeg og nysgjerrigheten min har blitt enige om å lese resten av bøkene (bare for å sjekke om de er noe bedre, du vet…) en eller annen gang i fremtiden.
Konklusjon: 3/6
