Filed under: På reisefot | Stikkord: akropolis, eseltaxi, lindos, rhodos, roof top garden
Endelig en liten oppdatering fra sydenlandet! Ting tar tid, sier jeg. Sånn er det når man ligger syk en dag og har masse å ta igjen en annen dag. Her kommer et nytt innlegg om turen vår til Rhodos:
Denne vakre dagen tok vi bussen til Lindos. Det er en liten, koselig og nydelig by ved havet på østsiden av øya. Det tok ikke mer enn et kvarter med bussen (men så skal det sies at de kjører ikke helt etter fartsgrensene her nede!), så det var en kort tur. Bussen var smekkfull med turister, så vi burde jo egentlig skjønt at det kom til å være mye folk der. Men neida, jeg trodde det kom til å gå helt fint. Lindos er jo en ganske stor by, sånn egentlig…eller? Nope. Egentlig ikke. Gatene var sinnsykt trange, og når man har hundrevis av turister som vil inn i den samme gaten og de samme butikkene på én gang, kan det fort bli en smule klaustrofobisk. Jeg fikk ikke puste. Det ble mange småpauser på de restaurantene som hadde roof top garden, for å si det sånn. Luft må man jo ha. Sett bort ifra den delen der jeg mistet pusten og begynte å svette som en gris, var turen ganske så fin! Vi gikk i mange små, søte gater og var innom en god del koselige butikker. Det var en haug med cafeer, pannekakehus og restauranter. Også katter da. Masse katter :)
Også kjørte vi eseltaxi! Jepp, esel. I tell you, det er noe av det morsomste og skumleste jeg noengang har gjort! Ohmygod… Mitt esel skulle absolutt gå klint inntil veggene, så jeg måtte holde beina oppe, hihi. Også skulle det selvsagt gå lengst mulig mot kanten av et stup. Hurra! Men de var så søte og gode, at det gikk egentlig helt fint :)
Eselturen gikk til Akropolis, som er en borg oppe i fjellet. I gamle dager brukte de denne borgen som beskyttelse mot inntrengere. Historie, historie. Espen gikk crazy med kameraet, of course…
Her kan man se eslene komme opp til borgen, hihi.
Utsikt over byen
Etter å ha gått ned fra Akropolis, gikk vi ned til stranden for å ta litt mer bilder og spise litt. Det var en nydelig sandstrand og vi vasset langs den leeeenge. Deilig!
Akropolis!
På tur opp i byen igjen, ble jeg kompis med denne gravide saken:
Vi vandret litt rundt i byen igjen, drakk kald brus, tok flere bilder og handlet honning og olivenolje, før det ble på tide å finne seg en plass å spise middag. Jeg valgte ut en perfekt plass med den utsikten fra toppen av restaurantens roof top garden! På menyen fant vi masse godt, men endte opp med en gresk salat på deling, t-bone steak og souvlaki (greske grillspyd). NAM!
Disse var farlig gode!
Da middagen lå godt plassert i magen, begynte vi å gå opp mot bussen igjen. Der ble vi kjent med tre nydelige vesen. De var så kosete og myke! Åh, vil ha…:
Vi var så slitne da vi kom hjem til hotellet, at vi stupte rett i seng. Huff, vi begynner sikkert å bli gamle… ;)
Men alt i alt – en nydelig dag, og den dagen jeg kommer til å huske best fra hele ferien!
Dag tre på sydentur, ble en balkong-og-foto-dag. Vi spiste croissanter med sjokolade, drakk brus, spilte kort og koste oss sammen. Du vet, sånne kjæresteting som man glemmer av i hverdagen :)
Da det ble en smule kjedelig å vinne over Espen i UNO hele tiden (haha!), gikk vi oss en tur langs stranden. Det blåste, og bølgene var svære. Derfor måtte Espen fiske opp kameraet og ta masse kule bilder. Det ble masse fint:
Dag to i sydenlandet dro vi på stranda! Etter en fin frokost på balkongen, gikk vi for å kjøpe snorkel og dykkemaske til Espen. Han greier jo selvsagt ikke å ligge i ro og se på skyene seile forbi… Hihi. Jeg tok med meg boken min, den rosa strandhatten og en deilig iskaffe :)
Da det ble for varmt å ligge på stranda, gikk vi oss en tur i hovedgata. Vi gikk innom et av de mange, mange supermarkedene og fikk kjøpt med oss kald øl, nam! Da vi skulle gå tilbake til hotellet, traff vi på disse søtingene:
Dagens kalde pils tok vi på balkongen, før vi dro inn til den lille byen Pefkos (ca tyve minutt å gå) for å spise middag :) Maten var kjempegod, men vi ble sittende og vente på å betale i nesten en hel time! Det var helt umulig å få kontakt med servitøren. Vi dro til en annen restaurant for å spise dessert. De har mye pannekaker med fyll i Hellas, både kjøtt, grønnsaker, sjokoladepålegg, honning, frukt og likører. Ett ord? Nam. Jeg bestilte en med honning og nøtter, mens Espen prøvde seg på banan og en eller annen likør.
Jeg var så sliten da vi var ferdie med maten, at vi tok bussen hjem til hotellet. De kjører sinnsykt fort og svingete, altså! Var livredd hele turen tilbake, hihi.
Det er rart hvordan man greier å stå opp etter et par timer med søvn, når det er noe man gleder seg til. Sånn var det natt til søndag i forrige uke. Vi kom oss til flyplassen midt på svarte natten, fikk trillet koffertene våre inn og sjekket inn. Nervene kom ikke før vi satte oss ned og spiste litt mat og ventet på at boardingen skulle åpne. Men som alle gangene jeg har flydd før – det gikk bra. Flyturen var ca 4,5 timer lang. Lang nok for min del ;)
Da vi kom fram på flyplassen i Rhodos, fikk vi stablet oss inn i en buss som skulle kjøre oss til hotellet. Det var varmt og vi var sultne og tørste, og bussturen varte i nesten to timer! Ohmygod. Men vi fikk da endelig kommet oss ut av bussen, hentet koffertene og kommet oss inn på hotellet! Av en eller annen grunn hadde vi blitt flyttet til et annet hotell, men det gjorde ingenting. Det hotellet vi endte opp på var nemlig så mye bedre! I utgangspunket skulle vi bo på et lite leilighetshotell uten resepsjon, basseng og pool bar. Men det vi endte opp på, hadde alt dette :) Også var det ikke mange meter til stranden, heller. Balkongen vår hadde utsikt rett ut i havet. Ah.
Vi fikk ordnet oss litt på hotellrommet, og gikk ut en tur for å utforske omgivelsene. Det var nydelig vær, og varmt og godt. Hotellet lå midt imellom Lardos og Lindos, for dere av dere som har vært på Rhodos før. Det var en liten landsby med supermarkeder, tavernaer og en del hoteller. Mange av dem var stengt for sesongen, så det var ganske lite folk der. Deilig, spør du meg! Jeg hater å ligge på stranden sammen tusen andre turister. Etter en liten strandvandring, gikk vi til pool baren for å spise lunsj. Den greske maten er utrolig god, og vi måtte selvsagt starte ferien med en gresk salat med tzatziki:
Etter maten var vi så trøtte at vi måtte sove litt, haha. Da vi våknet igjen, tok vi en pils/breezer på balkongen før vi gikk og spiste middag på en liten taverna rett oppe i gaten. Koskos!
Jeg er enda i sjokk over at jeg overlevde flyturen både til og fra Rhodos. Vi greide oss fint gjennom innsjekking, kontroll og boarding, jeg spydde ikke av nervøsitet og Espen fikk ikke de helt store sårene av at jeg klorte meg fast i armen hans. Stakkar kjæresten min ;)
Turen var fin, og det var ubeskrivelig deilig å slappe av! Vi koste oss med masse god mat, drikke og behagelig temperatur (hørte rykter om minusgrader her hjemme, tihi). Det kommer sikkert en haug med bilder etterhvert, og jeg skal få lagt ut en slags dagbok for hver dag. Det begynner jeg med i morgen, i kveld er jeg alt for sliten. Vi var ikke hjemme før klokka halv ett i går natt, vi måtte jo selvsagt hente Prins før vi reiste hjem :) Det var så godt å se han, og å ha han oppe i senga sammen oss i natt! Fine bisken min, har savnet han masse.
Ha en flott mandag, dere! Jeg skal legge hodet på puta om en times tid, hvis ikke sovner jeg sittende…
I dette sekund er jeg på vei til flyplassen! Gjett om innlegget her er forhåndsskrevet, dere…
Jeg aner ikke om det er trådløst nett på hotellet, men magefølelsen sier meg at det er det ikke. Uansett kommer jeg til å lage innlegg som jeg kan poste når jeg kommer hjem igjen :)
Ha det fint mens jeg er borte, da!
Hun småløp på bare føtter over gresset i hagen. Hun krysset den lille gangveien og fortsatte ut mot fortauskanten bak huset. Ingen biler var ute nå, hun var alene. Hun var alltid alene. Hun stoppet på fortauet og kikket på husene på den andre siden av veien. Noen vinduer var lyse, andre var mørke. Gatelyktene kastet et ekkelt lys over veien. Asfalten var våt etter en regntung dag.
Salte tårer rant nedover kinnet hennes. Luften var kald, og vinden blåste i håret hennes. Hun begynte å fryse, og fingrene hennes skalv. Hun mistet mer og mer kontroll. Tårene var flere nå, de var større og sterkere enn henne. Hulkene trengte seg på, og underleppen skalv. Hun sank ned på fortauet. Det var kaldt, men hun merket verken kulden eller vannet som trengte seg gjennom den tynne nattbuksen hun hadde på seg. Hun gråt nå, greide ikke å holde igjen. Smerten var for stor. Hun tørket tårene og løftet glasset. Det samme glasset som det hun, for bare et par minutter siden, hadde drukket cola fra. Det smalt. Én gang, to ganger. Glasskårene lå spredt utover den mørke asfalten.
Det gikk fort nå. Pusten hennes økte. Hjertet banket hardt i brystet. Kjapt plukket hun ut de tre største glasskårene og løp inn i huset. Hun hoppet opp i senga og tullet seg inn i dyna. Hendene skalv av frost og panikk. I bakgrunnen skinte det blått fra fjernsynet. Svake lyder kom fra apparatet. Glassbitene blinket i det kalde lyset. Hun plukket fort opp den ene og satte kanten mot huden. Hun lukket øyene. Skar. Smerten for gjennom armen hennes. Hun bet tennene sammen. Skar enda en gang. Tårene begynte å renne igjen. Hun fortsatte å skjære glasset inn i huden.
Menneskene på fjernsynet lo. Hun lo også. Armen hennes var hoven og øm. Bloddråpene rant nedover mot dynetrekket. Glasset holdt hun slapt i den andre hånden. Hun lukket øynene og smilte. Hun hadde kontroll igjen.
